Nå har jeg glimret med mitt fravær i flere måneder...riktignok med god grunn, men allikevel!
Hvor skal jeg begynne? Tiden flyr...
Lille Victor ble endelig født lørdag 6 juli kl 18:08. En strålende sommerkveld med tropevarme i selveste Norge. Og det var bare starten på en strålende sommer!!
Fødselen ble igangsatt, siden jeg har historie med raske fødsler. Transportfødsel er ikke noe jeg har drømt om, for å si det sånn, og heldigvis fryktet overlegen på Bærum det samme. Med 3 cm åpning i mange dager, hadde vi godt utgangspunkt for en igangsetting. De tok vannet og PANG: Der kom riene i samme sekund. Drøye 2 timer senere var han her: Nok en styrtfødsel og perfekt timing mellom middag og kveldsmat. Topp!!! Formen var bra med en gang (i motsetning til sist gang - blæ...), og jeg kunne nyte babylukt, kveldsmat, en varm dusj og sen sommerkveld på familierom sammen med min kjære og den lille. Jeg må innrømme at jeg er litt stolt av å ha født mine barn UTEN epidural og smertelindring! Klapp på skuldra til meg selv!
Siden det har tiden fløyet avgårde...
Sommerferie ble det så som så med, men 9 dager på hytta med familien fikk vi til da Victor var bare 13 dager gammel. Med stolt storebror på lasset har vi nå fått vist han frem til de aller fleste, og såklart er vi like stolte denne gangen. Nå har vi to supersøte gutter! Vi er så takknemlige og føler oss velsignet og heldige...
Og nå er endelig høsten her!!!!!!
Ja, for jeg er en av de som lengter etter skjerf, lue, jeans og strikket genser hver gang sommeren er på hell. Herlig! Den skal nytes til det fulle!
Og som andre nybakte mødre, består hverdagene av små bekymringer som hvilken cafe som serverer den beste cappuchino'en, hvilken nettbutikk som har de beste kampanjene, hvordan skal jeg bli kvitt den tette melkegangen, hvorfor har getboksen blitt full midt i viktige amme-tv-opptak, hvilken ulldress er best for den lille, hvilken trille skal være med på ferie, hva vi skal ha til middag, når kommer pengene fra NAV(!), hvem skal hente i barnehagen, hvilke kaker skal vi ha i barnedåpen, når skal vi skrive ferdig takkekortene....etc... Ja, sånn går dagene, og jeg må innrømme at jeg stortrives med det! Noen kaller det ammetåke, og det er det jammen! Man lever i sin egen verden, får selektiv hukommelse og hørsel, glemmer avtaler, glemmer å sjekke kalenderen. Hvilken dag er det idag? Og vips; så er permisjonsåret over... men inntil da: Dette skal NYYYTES!!!!
