Og apropos baby; idag kjente husets femåring spark for første gang! Stort øyeblikk for liten og stor. Pappa kjente det samme for et par dager siden. Deilig og endelig få bekreftet at disse luftboblene i magen er små barneføtter som trener seg.
Det har vært noen rare dager denne uken. Forutenom disse koselige opplevelsene, har jeg vært på ordinær ultralyd uke 18. Den kunne fortelle at jeg var litt lenger på vei enn antatt: og jeg takker og bukker. Idag er jeg altså hele 20 uker på vei-halvveis!!! Noe helt annet enn mine antatte 18+6....spør du meg!
Tirsdag kom nyheten om komponisten Egil Hovlands bortgang. Trist, men sånn er jo livets gang. 88 år og hundrevis av flotte musikalske verk i kofferten. Det har vært en ære å kjenne han. Fra 1986 tråkket jeg mine småsko i Glemmen kirke og Egils kor. Vår alles kjære bestefar, som vi kalte han. Mannen som hilste høyt og tydelig fra første etasje på kjøpesenteret, om du stod øverst i rulletappen, som kjemmet barten før han ble tatt bilde av, som humret og lo, var kreativ og kjærlig mot alle! Gode minner som jeg kommer til å ha for resten av livet. Han er virkelig grunnen til hele min musikkinteresse, selv om jeg har beveget meg langt inn i rytmiske genre siden den gang. Noe han hadde respekt for, og jeg husker spesielt godt brevet jeg fikk i posten, da jeg spurte om tillatelse til å forandre og omarrangere flere av hans salmer. Det fikk jeg; og på første rad satt "kongen selv" og øste av sin begeistring og kollegale støtte. Tusen takk, kjære Egil! Det blir en ære og opplevelse å få være med å synge sammen med 50 av dine tidligere "disipler" i din begravelse fredag. Hvil i fred!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar